Nordiskt hållbarhetspris har delats ut för första gången

Stiftelsen Idébanken, Oslo, fyllde 20 år den 11/11 och delade för första gången ut det Nordiska hållbarhetspriset: "Balanseprisen". Priset ska gå till nordiska kommuner som har utmärkt sig kring att ge ett nyskapande bidrag till en hållbar utveckling. Priset kommer att delas ut vartannat år. Nästa gång priset delas ut är det i samband med den nordiska hållbarhetskonferansen i Umeå år 2013.

De fyra prisvinnarna år 2011

  • Malmö (S), Vision – förankring – bredd – kontinuitet
  • Stavanger (N), Partnerskap – långsiktighet – medverkande– globalt ansvar
  • Tingvoll (N), Samarbetsaktiv kommun – tvärpolitisk – ekologisk förankring – globalt vetenskapssamarbete
  • Samsø (DK), Kompromisslösa höga mål – eldsjäler – kompetensbyggande – lokalt ägarskap

Dessa fyra är goda exempel på arbete som aktualiserer FN-initativet Utbildning för hållbar utveckling, ESD10 (2005-2014) och som visar på spännande resultat och möjligheter som en viktig del av Nordens återrapportering till Rio+20-konferansen näste år. I detta arbete sker ett samarbete mellan Sverige, Norge och Danmark, se mer info här.

Nedan återfinns information, på norska, om de fyra vinnarna. Därefter finns kommentarer från stiftelsens dagliga ledare om de vinnare som utsetts.

MALMÖ   Visjon – forankring – bredde – kontinuitet

Først i Norden – først i Europa: Malmö er berømt som en verdensleder innen hållbar utveckling (bærekraftig utvikling) og vi hilser velkommen kommunalråd for Framtidens trafikk, Karolina Skog. Innsatsen var byens respons på en krise. Mange kjenner til nybyggingsområdet Västra Hamn og bærekraftinnsatsen i den gamle bydelen Augustenborg, men byen har utmerket seg i måten hållbarhetsvisjonen er blitt innarbeidet overalt. Det har også vært en sjelden helhetlig innsats, med alt fra de konkrete miljø- og samferdselsprosjekter til forskning og folkeopplysning. Og dersom vi skulletrekke fram én faktor så er det nettopp det langsiktige – kontinuiteten i arbeidet – som er en suksessfaktor vi ikke finner paralleller til mange steder. Malmö har bygget videre, steg på steg; Uten denne kontinuiteten, med økende bevissthet ikke bare i ledelsen men blant alle, så hadde det neppe vært mulig å komme fram til såpass ambisiøse klimamål som Malmö kan skilte med i dag. Og like mye, de sosiale mål!

Å beskrive Malmös innsats i få ord er umulig. Vår forespørsel nylig omen liten oppdatering, fikk respons i form av tre siders tett oppramsing av en rekke resultater, videreførte prosjekter, forhøyede målsetninger, økt folkeligdeltakelse og nye initiativer. Det får holde å si at Malmö arbeider mer og mer i retning av bærekraft, i flere sektorer, med flere samarbeidsparter, i flere nettverk, i flere bydeler. Miljø, klima, mat, transport, Fairtrade, arbeidsplasser, kultur … Men igjen: Dette kunne byen ikke ha fått til uten opplysning, utdanning, bevisstgjøring og folkelig involvering. Agenda 21 og ESD-10 på sitt beste.

STAVANGER   Partnerskap – langsiktighet – medvirkning – globalt ansvar

I mange år har byen Stavanger arbeidet med bærekraftig utvikling– en viktig holdning i det som har vært Norges oljeby nr.1. Stavangersresultater kjennetegnes av den avgjørende evne til å bygge partnerskap mellomulike sektorer. Med god drahjelp av visjonære enkeltpersoner og ildsjeler.

Stavanger har vært tidlig ute med en rekke av de viktige tiltak som skal til for å transformere fremtiden: integrert avløps- og avfallsbehandling, regional trafikksamordning, miljøvennlig områdeutbygging, grønne innkjøp, og ikke minst en kontinuerlig innsats i form av folkelig opplysning og deltakelse. Det siste er blitt ytterligere forsterket i arbeidet med den sistekommuneplanen, som har omfattet visjonsverksteder i alle bydeler og en rekke andre tiltak som har sluppet folk fram. På den sosiale siden er det nylig også utarbeidet en egen plan for forebyggende folkehelse.

Byen har en rekke nettverks- og samarbeidstiltak både regionalt i Norge, med andre ”energibyer” rundt om i verden, og med byer i utviklingsland med et spennende fokus på energi. På klimafronten har byen også vært blant de fremste i Norge. Alt i alt preges Stavangers innsats av kontinuitet og en usedvanlig bredde i arbeidet. Det er prisverdig ikke minst fordi bærekraftig utvikling neppe realiseres gjennom spektakulære resultater i enkelte sektorer, men at ”hele lasset må dras sammen”. Partnerskapet mellom kommunen, næringslivet og sivilsamfunnet har vært enestående i Norge.

TINGVOLL   Samfunnsaktiv kommune – tverrpolitisk – økologiskforankring – global vennskapssamarbeid

Tingvoll kommune er typisk for mange utkantkommuner i Norge: Naturrik og vakker men skjør i forhold til avsides beliggenhet, arbeidsplasser, service og befolkningsgrunnlag. Her har folk bestemt seg for å satse på fremtiden. Tingvoll ble tidlig en økokommune, og har fokusert sterkt på utviklingen avlandbruket, lokale produkter og økomat, ikke minst med inspirasjon fra Bioforsk-senteret, et nasjonalt senter for økologisk landbruk.

Tingvoll har lagt stor vekt på engasjement hos innbyggerne sine. Kommunen var først ute med ”politikeropplæring”, med kursing i bærekraft for de folkevalgte etter hvert kommunevalg. Dette er et opplegg som siden har inspirert flere kommuner til lignende tilbud – men det er kun i Tingvoll at opplegget er blitt gjennomført så bredt, og for hvert nytt kommunestyre i mer enn 20 år. Dette har gitt bærekraftarbeidet en ektetverrpolitisk basis. Også her er kontinuiteten en viktig ledetråd. Med det nylig etablerte regionalt senter for fornybar energi på Tingvoll gård, og prisen som fylkesvinner av ”Klimakampen”, viser Tingvoll at langsiktig arbeid bærer frukter.

SAMSØ   Kompromissløst høye mål – ildsjeler – kompetansebygging – lokalt eierskap

Samsø er allerede berømt for den dristige satsing som førte øya til 100% fornybar energi i løpet av kun 10 år. Det er et forbilde som bygger på noenav de ingrediensene som Idébanken stadig ser i bærekraftarbeidet: Visjon, ildsjeler, og evne til å engasjere folk flest. Det forteller oss at faktorersom teknologi, lovgivning, penger, faktisk ikke er de største barrierene. Nå arbeider Samsø videre, og skal bli fossilfri øy innen 2030. Gjennom kommunen og Energiakademiet fortsetter Samsø å delta i utdanning for bærekraftig utvikling, i viktige nettverk, og å spre erfaringene – både til unge og voksne, både til lekfolk og politikere, både i Norden og i det fjerne utland.

Hovedfokuset i dagens verden er på byene – men dette er ikke nok for å skape en bærekraftig verden. På Samsø skimter vi konturene av en ny verden, der landsbygda på ny kommer til sin rett innen en helhetligsamfunnsstruktur. I denne visjonen ser vi hvordan landsbygda blir kilden tilden fornybare energien som byene trenger, i tillegg til mat, frisk luft, rekreasjon, biologisk mangfold, ro, og mye annet som byene ikke har. Ikke minst skaper dette en sterkere økonomisk basis som gir landsbygdene muligheten til å forbli gode, viktige og levende lokalsamfunn i fremtiden. Da snakker vi ombærekraft. Et samfunn bygget på samhandling og gjensidighet ”på tvers” mellom by og land. Samsø er et lite forbilde på noe meget stort. Gratulerer!

Hva er det med disse?

– Det er en vilje og evne til forankring av arbeidet medbærekraftig utvikling og samspill med innbyggerne som karakteriserer lokalsamfunn som de fire vi gir priser til i dag. Det er en følelse av at her skapes det gode liv, sier daglig leder i Stiftelsen Idébanken, Kai Arne Armann, som fortsetter:

– I løpet av 20 års arbeid rundt Agenda 21 og lokal bærekraftigutvikling, har vi i Stiftelsen Idébanken hatt gleden av – som en del avoppgaven vår – å bli kjent med spennende og modige initiativer, i hele Norden, og i tillegg i Europa og enda lengre unna gjennom nettverk både nord-sør og vest-øst. Vi har dokumentert mange, besøkt mange, fått besøk avmange, og bidratt til nettverksbygging, erfaringsutveksling og spredning til andre. Det er vi stolte av. Det har vært en spesiell glede å bli kjent med mange av den lokale bærekraftens ildsjeler – flotte, dyktige og engasjerte mennesker. Dette er ekte pionervirksomhet, som er med på å bane veifor en mer bærekraftig verden.

– Vi markerer 20 års arbeid i Stiftelsen Idébanken ved å dele ut fire priser. Men la oss huske at mange flere fortjener ros for innsatsen. Kriteriene våre er basert på ”bærekraftpila”, som har vært et sentralt verktøy for Idébanken gjennom årene. Nøkkelkriterier er: Langsiktighet og generasjonsperspektiv – global rettferdig fordeling – økonomiske hensyn balansert med sosiale og økologiske – bred medvirkning og forankring – kompetansebygging over tid – resultater oppnådd gjennom samarbeid på tvers av sektorer, temaer og aktører, sier Armann.

– Samtidig: Det er kun et mindretall av våre nordiske lokalsamfunn som har gjort en vesentlig innsats i forhold til bærekraft og Agenda 21. Det gjenstår en kjempejobb. Vi gir prisene til fyrtårnkommuner som er seg bevisste at de bare har tatt de første skritt, og som nettopp delererfaringer med andre ambisiøse kommuner. For spørsmålet er fortsatt: Hvordan spre dette? Vi mener at innsatsen til Idébanken og lignende institusjoner i de andre nordiske land bør økes. Til en viss grad kan vi si at bærekraftarbeidet har gått i bølger, men oppgaven er mer presserende enn noen gang. Desto viktigere at vi må fortsette å samle og dele erfaringene og formidle disse godeeksemplene, fortsetter han.

– Disse fire er gode eksempler på arbeid som aktualiserer FN-tiåret for Utdanning for bærekraftig utvikling, ESD10 (2005-2014) og viser til sammen spennende resultater og muligheter som er en viktig del av Nordens melding til Rio+20-konferansen neste år, avslutter Armann.

Priset

Prisen er hentet fra den skulpturrekken som den danske kunstneren Jens Galschiøt har utformet for Balanseakten, den nordiske kampanjen for FNs utdanningstiår, ESD10. Se  og http://www.aidoh.dk/